🩷 Når det gjør vondt å leve med vulvalidelser

Beate Warvik
for 13 minutter siden
3 min lesing

🩷Varm hilsen fra Elsabeth

Styremedlem i Vulvaforeningen

"Om smerte, seksualitet, kjærlighet og kampen for helsehjelp"

For mange kvinner er vulva fortsatt et stille rom. Et sted vi ikke snakker høyt om – i hvert fall ikke når det gjør vondt. Vulvalidelser som vulvodyni, vestibulitt, lichen sclerosus og andre smertetilstander rammer langt flere enn vi tror. Og de påvirker ikke bare kroppen, men hele livet – seksualiteten, relasjoner og selvfølelsen.

Dette er en stemme til deg som lever med vulvasmerter. Til deg som kjenner deg igjen i ordene “det føles som å ha et åpent sår, men ingen ser det”. Og til deg som fortsatt venter – og venter – på å få hjelp.

💔 Når det intime blir vondt

For noen starter det som et svakt ubehag ved samleie. For andre er smerten der plutselig og brutalt – konstant svie, brennende følelse, kløe, hypersensitiv hud. Det kan være umulig å bruke truse, sitte lenge, sykle, ha sex eller gå på do uten smerte.

Seksualitet blir et minefelt. Mange slutter å ha sex, eller prøver å "presse seg gjennom" av frykt for å såre partneren. Det kan gå på bekostning av trygghet og nærhet – og det er ikke uvanlig at man begynner å føle seg “ødelagt”, “kjedelig” eller “gal”.

🤝 Parforholdet på prøve

Når én i forholdet lever med smerter i vulva, rammer det begge. Partneren kan føle seg hjelpeløs, avvist eller usikker på hvordan de skal nærme seg. Og kvinnen selv kan føle skyld for noe hun ikke har bedt om – eller kontroll over.

Det er lett å miste gnisten, nærheten og intimiteten. Men det finnes håp. Åpen kommunikasjon, støtte og forståelse er nøkkelen. Det handler om å finne nye måter å være nær på – og om å anerkjenne at seksualitet er mye mer enn penetrasjon.

Parterapi eller sexologisk rådgivning kan være verdifullt, men dessverre er det altfor få som får tilbud om dette gjennom det offentlige.

🕰️ Den endeløse ventetiden

En av de største belastningene for kvinner med vulvalidelser i Norge er at det tar så ufattelig lang tid å få hjelp.

* Fastlegen vet ofte lite, og mange kvinner blir ikke tatt på alvor.

* Henvisninger avslås eller fører til flere måneders – noen ganger års– ventetid.

* Mange møter manglende kunnskap, bagatellisering og medisinsk gjetting.

Det finnes kun et fåtall steder i Norge hvor det er spesialisert kunnskap om vulvasmerter. Det er ikke godt nok. Ingen skal måtte vente i årevis på hjelp til noe som rammer både kropp, seksualitet og livskvalitet.

💡 Håp, fellesskap og veien videre

Det finnes hjelp – selv om det kan ta tid å finne den. Flere fagpersoner og behandlingsmiljøer har spesialisert seg på vulvalidelser. Vulvaforeningen jobber for at denne kunnskapen skal spres, og at kvinner skal bli møtt med respekt og forståelse – ikke skepsis og skam.

Det viktigste du kan vite, er:

Du er ikke alene.

Og du fortjener hjelp.

📍 Hvor kan du henvende deg?

Vulvaforeningen– informasjon, støtte og fellesskap

Vulvapoliklinikker (f.eks. på Ullevål, Ahus, St. Olavs, SUS)

Fastlege – kan henvise videre til gynekolog eller seksuell helse-ekspert

Sexologer og fysioterapeuter med spesialisering innen kvinnehelse.

Private aktører, som Amathea, Klinikk for seksuell helse og lignende

📢 Vulvaforeningen krever:

* Kortere ventetid og flere behandlingssteder

* Mer kunnskap hos fastleger og gynekologer