​

FORANDRINGER I VULVA/UNDERLIVET I OVERGANGSALDEREN

Overgangsalderen (klimakteriet) er en naturlig fase som vanligvis starter i 45–55-årsalderen, der eggstokkene gradvis slutter å produsere østrogen. Denne hormonelle ubalansen påvirker hele kroppen, inkludert vulva og skjede. Når østrogennivået synker, blir slimhinner i underlivet tynnere, tørre og mer sårbare – noe som gir økt risiko for en rekke plager og plagsomme symptomer.

 

Slimhinneforandringer: Tørrhet, sårhet og skjede tørrhet

• Vaginal atrofi/tørrhet: Østrogen svikten fører til at slimhinnene i vaginal- og vulvaområdet mister fuktighet og elastisitet. Ifølge Volvat opplever 90 % av kvinner etter overgangsalderen tørre slimhinner og sårhet. Dette kan forårsake ubehag, kløe, svie, irritasjon og smerter ved vannlating eller samleie.

• Smertefullt samleie (dyspareuni): Skjøre slimhinner gjør samleie vondt for mange, og tynnere slimhinner kan også føre til rifter og skader som igjen fører til betennelse (atrofisk kolpitt).

• Dyskomfort uten samleie: Selv uten penetrasjon kan det oppstå en vedvarende følelse av sårhet, kløe og svie i vulva, særlig ved berøring, bruk av tamponger eller trange klær .

 

Betennelse og infeksjoner i skjede og vulva

• Atrofisk kolpitt (skjedekatarr): Volvat beskriver symptomer som kløe i og rundt skjeden, svie, smerter ved samleie, endret utflod og hyppigere vannlating. Slimhinnen blir så tynn at den lett irriteres, og betennelse kan oppstå – ofte i kombinasjon med irritasjon og allergener.

• Økt infeksjonsrisiko: Nedsatt østrogennivå forstyrrer slimhinnens naturlige forsvar, noe som gjør ytre kjønnsorganer mer utsatt for sopp, bakteriell vaginose og urinveisinfeksjoner. Slimhinnen i vulva og skjede mister normal pH-balanse og – sammen med tynn hud – blir mer utsatt for overvekst av bakterier og gjær .

 

Vulvodyni og kronisk vulvasmerte

• Vulvodyni: Ifølge Helsenorge kjennetegnes tilstanden av langvarige vulvasmerter uten synlig årsak, særlig rundt skjede-inngangen. Smertene varer i minst 3 måneder og karakteriseres av svie, brenning, sårhet, og smerter ved berøring, samleie, tampongbruk, trange klær eller lang tid i samme stilling.

• Overgangsalder som trigger: Hormonelle endringer i overgangsalderen kan være en utløsende eller forverrende faktor ved vulvodyni. Redusert østrogen gir tynnere, tørrere slimhinne og økt sårbarhet – som kan utløse overfølsomhet i vulva-nervene.

• Spennings- og stressmestring: Stress, angst og bekkenbunnsspenninger forsterker ofte vulvodyni. Symptomene kan være konstante eller utløses sammen med emosjonelt eller fysisk stress.

​

Kløe og irritasjon

• Pruritus vulvae (kløe i underlivet): Reduserte østrogennivåer kan gi uavhengig kløe og irritasjon i vulva – og noen ganger uten kvantifiserbar årsak. Kronisk kløe er plagsomt og kan være ledsaget av kloring, sprekker og sekundære infeksjoner.

• Hygiene- og andre faktorer: Overdreven vasking, bruk av parfymerte såper, tørring eller intime hygieneprodukter kan forverre kløe og irritasjon i allerede sår hud.

 

Nedsatt sexlyst 

• De fleste kvinner i overgangsalderen rapporterer at de får en reduksjon i libido (sexlyst). Men – endringene i libido er forskjellig fra en kvinne til en annen. Noen opplever faktisk å få økt libido. Redusert libido sies å være assosiert med å gå opp i vekt. Det å ikke føle seg komfortabel i sin egen kropp kan også redusere sexlysten. Trening og sunt kosthold kan være med på å bedre selvbildet og bli komfortabel i kroppen sin igjen. 

 

Urin problematikk knyttet til vulva

• Svie ved vannlating og hyppig tissing: Tynne slimhinner påvirker også urinrør og blære. Dette kan føre til svie, økt vannlatings behov (inkontinens, hastig/stress full vannlating) og gjentatte urinveisinfeksjoner.

• Urinlekkasje: Svake bindevev og redusert elastisitet i vulvaområdet kan gi lekkasje uhell – også kjent som stress inkontinens .

 

Hvorfor skjer disse forandringene?

• Østrogenmangel er hovedårsaken. Østrogen påvirker kollagen- og bindevevsstruktur, slimproduksjon og lokal blodtilførsel. Når nivåene faller, blir vulva og vaginalslimhinner tørre, tynnere, mindre elastiske, opp mot og nær overflate. 

• Inflammatorisk mikroklima: Estrogen mangel fører til høyere pH, tynnere beskyttelse og økt betennelse – noe som gjør at selv milde irritasjoner utløser sterke reaksjoner .

• Nevropati/nervøs sensitivering: Ved vulvodyni tror man at tidligere infeksjoner/irritasjon kan ha sensibilisert nervene, som siden reagerer med overfølsomhet når hormonene endres.

 

Tiltak og behandling

Lokal østrogenterapi

• Østrogen kremer, -geler eller -tabletter direkte tilført til vulva og skjede er førstevalg, og reduserer effektivt tørrhet, sårhet og skjedekatarr.

• Bruken kan skreddersys av lege/gynekolog – sammen med kvalifiserte vurderinger av risiko og nytte. Denne behandlingen lindrer også urin plager, kløe og smerter ved samleie.

 

Ikke-hormonelle hjelpemidler

• Glidemidler og fuktighetskremer: Glidemidler som er vannbasert kan være er nyttige under samleie. Det finnes også reseptfrie vaginal geler som kan brukes regelmessig for fukt.

• Livsstilsendringer: Regelmessig fysisk aktivitet stimulerer blodgjennomstrømning og muskelstyrke. Unngå parfymerte produkter, bruk bomulls undertøy, vask med lunkent vann.

• Bekkenbunnstrening, stressmestring og avspenning kan redusere bekkenbunnsspennings relaterte plager.

 

Behandling av vulvodyni

• Tverrfaglig tilnærming anbefales, med gynekologisk, fysioterapi, psykoterapeutisk og eventuelt nevrologisk oppfølging.

• Lokale kremer, smertelindrende midler (lidokain) og traume-/sensitiverings terapi er vanlige strategier.

• Kognitiv atferdsterapi (KAT) og avspennings teknikker reduserer ofte nervøs hypersensitivitet.

• En sexolog og samlivsrådgiver kan hjelpe deg til å løse utfordringer knyttet til seksualitet og samliv

 

Hormonbehandling for generelle symptomer

• Systemisk hormonbehandling (HRT) kan avhjelpe både vasomotoriske symptomer, benskjørhet og underlivsplager inkludert vulvaproblematikk.

• Risiko vs. nytte må alltid vurderes individuelt. For mange kvinner gir HRT betydelig forbedring av livskvaliteten.

 

Når bør du oppsøke lege?

• Ved vedvarende smerte, sårhet eller alvorlig kløe > 3 måneder, uten åpenbar årsak: utrede for vulvodyni, atrofisk kolpitt, hud tilstander (lichen sclerosus) eller infeksjoner .

• Ved urin problemer som svie ved vannlating, lekkasje, hyppig vannlating eller gjentatte infeksjoner.

• Ved seksuelle problemer som smerte ved samleie, tørre slimhinner, ubehagsfølelse.

• Ved at du opplever livskvalitets påvirkende ubehag, bør lege/gynekolog vurdere lokal eller systemisk behandling.

 

Oppsummering

Overgangsalderen kan utfordre vulvahelsen betydelig; fra tørrhet, sårhet, kløe, betennelser til kroniske smerter som vulvodyni. Årsaken ligger i hormonendringer, særskilt østrogenets tilbakegang. Men det finnes effektiv hjelp: lokal østrogen, glidemidler, fuktighetskremer, korrekt hygiene og – om nødvendig – tverrfaglig behandling. Kvinner bør ta symptomer på alvor og oppsøke fastlege eller gynekolog for utredning og individuell behandling. Med riktig hjelp kan vulvahelse og livskvalitet bevares gjennom denne viktige livsfasen.

​