VULVODYNI, SEKSUALITET OG PARFORHOLD

Vulvodyni, seksualitet

og parforhold

Mange kvinner opplever å ha smerter i underlivet i løpet av livet, og rundt 15 % av alle kvinner får lidelsen som kalles vulvodyni. Dette gir varierende grad av smerte, svie, kløe og ubehag i den ytre delen av kjønnsorganet, og kan gjøre det vanskelig å bruke tamponger, sykle, trene og ha sex – blant mye annet. Vulvodyni kan ha stor innvirkning på pars seksualitet og sexliv. For mange er det vanskelig og skamfullt å fortelle om disse plagene til partneren sin, og en del unngår både potensielle partnere og alle former for seksualitet fullstendig. En del partnere til vulvodynipasienter opplever også plager knyttet til lidelsen og trenger hjelp med å håndtere disse.

Vulvodyni i parforhold

Noe av det mest overraskende for de som jobber med vulvodyni, er hvor mange det er som aldri har fortalt partneren sin om plagene de har. Ifølge forskningen vil over 90 % av alle med vulvodyni fortsette å ha sex med partneren sin til tross for at det gjør vondt. Det er flere grunner til dette, men i stor grad ser det ut til å handle om frykt for å bli forlatt av partneren og skam over ikke å leve opp til samfunnets forventninger til kvinner. Forskningen som er gjort på vulvodyni i parforhold har fokusert på heterofile par, selv om vulvodyni også forekommer hos skeive par. Mye er sannsynligvis likt uavhengig av seksuell orientering, mens andre aspekter er knyttet mer spesifikt opp mot det heterofile forholdet og mannlig seksualitet.

Frykt for å miste partneren

De fleste som får vulvodyni, begynner å merke plagene i slutten av tenårene eller starten av 20-åra, og noen har plagene fra første gang de debuterer seksuelt. De fleste jenter har (av en eller annen merkelig grunn) blitt fortalt at sex skal gjøre vondt i begynnelsen, og dermed er det vanskelig å vite at smertene de opplever skyldes en lidelse og ikke er normalt. Det bidrar til at det kan gå lang tid før mange unge kvinner oppsøker en lege og forteller noen om plagene. I løpet av denne tiden har mange hatt kjærester som ikke vet noe som helst om smertene, siden kvinnene skjuler smertene, blant annet ved å trekke seg unna seksuelle situasjoner eller at de «biter tenna sammen» og «faker» orgasmer. Mange frykter også at partneren ikke vil være sammen med dem lenger dersom de ikke er i stand til å ha sex. Noen ganger stemmer denne antakelsen, men ofte gjør den det ikke.

Kvinnelig identitet og seksualitet

Mange opplever det som sentralt for en kvinnelig identitet å være i stand til å ha penetrerende samleie med partneren sin, og de føler seg mislykket som kjæreste om de ikke kan tilfredsstille partneren på denne måten. I samfunnet vårt har vi en del normer for kvinnelighet som er knyttet til at kvinner skal gi omsorg og tilpasse seg andre, og det kan gjøre det vanskelig å sette grenser i seksuelle situasjoner og ta hensyn til egne smerter og begrensninger. Det å avvise partneren gir ofte dårlig samvittighet hos kvinner (og en del menn), og mange forteller at de har sex for å slippe å føle på press og samvittighetskvaler. Å presse seg til å ha sex som gjør vondt kan skade både forholdet og seksualiteten på sikt, og mange erfarer at sexlysten forsvinner mer og mer. Manglende sexlyst kan igjen føre til mer skam, mindre lubrikasjon i skjeden og tilsvarende økt smerte, og større vanskeligheter i forholdet. Derfor er det viktig å snakke med partneren om de plagene man har, så man sammen kan finne alternative løsninger som gir nærhet og nytelse for begge parter.

Vulvodyni og partnere

En del partnere opplever at kvinnen med vulvodyni trekker seg unna alle situasjoner som kan lede til sex, uten at de gir noen forklaring på hvorfor de plutselig eller gradvis har mistet seksuell interesse. Partnerne kan dermed føle seg avvist, uattraktive og lure på hva som er galt. Siden de færreste har hørt om vulvodyni, er det vanligere at partnerne frykter at kvinnen ikke liker dem lenger eller at de har gjort noe feil som har såret partneren. I flere parforhold ser man at begge trekker seg unna hverandre og frykter at den andre skal gjøre det slutt – fordi ingen forteller den andre hva de går og tenker på. Utrolig mange misforståelser i kjæresteforhold kunne ha vært unngått om man bare snakket sammen! Men jo mer frykt begge har, desto vanskeligere blir det å åpne seg opp og få til en god samtale.

Partneres utfordringer

Noen partnere får først høre om smertene etter lang tid, noen ganger først etter mange år. Det kan være veldig vanskelig å få høre at kjæresten har lidd seg gjennom seksuallivet i lang tid uten at man selv har skjønt det. Noen tenker at de burde ha skjønt det og gjort noe annerledes, og mange får skyldfølelse for å ha påført smertene. Flere menn forteller at de har sett på seg selv som voldtektsmenn etter å ha blitt fortalt om alle smertene de har utsatt kjæresten for. Følelser av avmakt og manglende kontroll over situasjonen er også vanlig. Forskningen viser at mannlige partnere til vulvodynipasienter har mer angst- og depresjonssymptomer enn andre menn, og noen får seksuelle vansker som f.eks. ereksjonsproblemer. Det er lurt å ta tak i disse plagene så tidlig som mulig og få hjelp av noen som forstår situasjonen.

Tips til et bedre parforhold med vulvodyni:

Snakk med hverandre om plager, begrensninger, forventinger og behov!
Partner bør bli med på i hvert fall én behandlingstime med helsepersonell
Oppsøk mest mulig informasjon – for eksempel på vulva.no og vulvodyniforeningen.no
Bli enige om minst én person som partner får lov til å snakke åpent med (en venn, et familiemedlem eller en profesjonell terapeut)
Diskuter ulike løsninger som kan passe for dere – som dekker begges behov for intimitet, trygghet og nærhet. Dette kan være ikke-seksuelle aktiviteter og kos, eller dere kan finne seksuelle aktiviteter som ikke gir smerter (muligheten for dette varierer fra person til person, men ikke gjør det som gjør vondt).
Prøv å finne løsninger sammen og se på vulvodynien som noe som angår dere begge, og ikke noe som kun er kvinnens problem og ansvar. Par som står sammen i vanskelige situasjoner håndterer dem bedre enn de som skylder på hverandre for problemene.
Ikke gi opp å bli frisk! For noen tar det lang tid å finne noe som hjelper mot smertene, men det finnes mange ulike behandlinger, og det er flere ting man kan gjøre selv.
Gjerne involver partner i øvelser fra behandler. Spør behandler om råd dersom dere lurer på hva partner kan bidra med i deres tilfelle.

Kilde: Psykolog Linn Myrtveit-Stensrud

Vulvodyni og psykisk helse

Vulvodyni er en smertelidelse i kvinnens ytre kjønnsorgan – vulva. Ingen vet hva lidelsen kommer av, men det er en høyst reell og smertefull tilstand. Noen tror at vulvodyni er en innbilt eller psykisk lidelse, men dette stemmer ikke. Som ved andre smertelidelser er det vanskelig å se hvem som har vulvodyni og hvor vondt de har, og det er stor variasjon i hvor hardt ulike mennesker blir rammet. Mens noen klarer å opprettholde arbeids- og seksuallivet, har andre så store smerter at de periodevis er sengeliggende og sykmeldt. Ikke overraskende kan dette påvirke den psykiske helsen så vel som den fysiske.

Psykiske plager

Kvinner med vulvodyni har mer angst- og depresjonssymptomer enn andre kvinner, og de har ofte nedsatt livskvalitet. I en studie som undersøkte suicidalitet kom det fram at over halvparten har selvmordstanker. Omtrent halvparten forteller også at de opplever tap av handlekraft i sitt eget liv og at de ikke har noen som helst kontroll over kroppen sin på grunn av smertene. Noen føler at de mister sin «kvinnelighet» fordi de har vansker knyttet til den kroppsdelen de ser på som mest kvinnelig. Mange føler seg isolerte og skamfulle, og de klarer ikke å forholde seg til verken lidelsen eller sitt eget underliv på en hjelpsom måte. En god del skylder på seg selv for at de har en lidelse som ingen andre ser og som de føler at ødelegger for partnerne deres. Det er ofte mye engstelse knyttet til lidelsens årsak, muligheter for bedring framover, og spørsmål rundt fertilitet, svangerskap og fødsel. Vulvodyni medfører dermed et stort psykisk helseproblem for mange av pasientene.

Seksuelle vansker

Vulvodyni er som regel en utfordring for seksuallivet, og det kan medføre vansker med seksuell lyst og seksuell funksjon, slik som manglende lubrikasjon og vaginisme (skjeden spenner seg så det blir vanskelig å føre noe inn). Kvinner med vulvodyni har også som regel lavere seksuell selvtillit og tilfredshet, et mer negativt kroppsbilde og et vanskeligere forhold til sine egne kjønnsorganer. Når de fleste fortsetter å ha smertefull sex over tid, vil problemet sannsynligvis forverres og sexlysten minker. Noen kvinner forteller at hele seksualiteten deres til slutt er borte, som om den er sensurert bort fra kroppen. Da kan det være vanskelig å finne tilbake til et godt sexliv på egenhånd, og det kan være nyttig å få hjelp av en sexolog eller andre som har god kompetanse på vulvodyni og lystproblemer.

Sosiale utfordringer

Ofte er det mye fokus på seksuallivet når kvinner går til behandling for vulvodyni, mens andre opplever at helt andre aspekter av livet er viktigere å få hjelp med. Noen opplever at de ikke lenger klarer å trene, sykle til jobb, sitte på forelesning eller gå med de klærne de vanligvis går med. Noen forteller at de faller ut av det sosiale livet og føler at de mister identiteten sin på grunn av lidelsen. I tillegg synes de fleste at det er så vanskelig å snakke om at de ikke forteller venner og familie hva som plager dem, og det kan være vanskelig å forklare sjefen på jobb hvorfor man trenger en sykedag.

Møtet med helsevesenet

Mange vulvodynipasienter har ubehagelige erfaringer fra helsevesenet, og spesielt opplever mange at det tar lang tid før noen tror på dem når de sier at de har smerter. Det er mange som har fått beskjed av gynekologen om at «alt ser fint ut» selv om det gjør vondt, og mange har blitt feilbehandlet for soppinfeksjoner over lang tid. Det er relativt lite kunnskap om vulvodyni i forhold til mange andre sykdommer, så det er viktig å finne en lege som har kompetanse på nettopp denne lidelsen. I Norge er denne kompetansen hovedsakelig knyttet til de tre Vulvaklinikkene i Oslo, Trondheim og Kristiansand. Det finnes også fysioterapeuter, osteopater, sexologer og psykologer som har spesialkompetanse på vulvodyni, og en del av disse kan man finne på nettstedet vulva.no. Det er viktig å finne rett behandler for å få riktig diagnose og god behandling så raskt som mulig. Dersom man har store psykiske plager, er det lurt å finne en profesjonell å snakke med, enten dette er en psykolog eller andre som forstår lidelsen. Som regel går det bedre dersom også partner blir med på behandlingen, og det kan være lurt å spørre behandler om partner kan få være med – både for å få god informasjon og for å involveres mer aktivt i bedringsprosessen.

Det er viktig å huske på at det finnes hjelp å få! For noen går veien fra første legevisitt til bedring raskt, mens det for andre tar lengre tid. Uansett er det håp om bedring for alle, og alle fortjener å få hjelp for de smertene de har. Sex skal ikke gjøre vondt, så hvis det gjør vondt over lengre tid, oppsøk hjelp!

Kilde: Psykolog Linn Myrtveit-Stensrud