Statsbudsjettet 2026 – hva betyr det for helse og kvinnehelse?

Skrevet av Nora Tveter Nikuravin

Regjeringen har lagt fram statsbudsjettet for 2026, med helse som et sentralt satsingsområde. Flere tiltak peker i positiv retning – men samtidig kuttes viktige støtteordninger som særlig rammer kvinner og småbarnsfamilier.

Helse og forebygging Sykehusene får 3,4 milliarder kroner mer for å redusere ventetider og styrke kapasiteten.

I tillegg flyttes 300 millioner kroner fra administrasjon til pasientnær behandling, og regjeringen foreslår økte midler til kommunal nettlege – et tiltak som skal avlaste fastlegene og gjøre helsetjenester mer tilgjengelige digitalt.

Det foreslås også økte midler til aktivitetshjelpemidler, samt styrking av lavterskel helsetilbud som frisklivssentraler og lærings- og mestringstilbud.

Innen psykisk helse bevilges 140 millioner kroner ekstra, og ungdom opp til 26 år skal slippe egenandel for psykisk helsehjelp.

Samtidig innføres fritak for egenandel hos fastlege og legevakt for 16–17-åringer, noe som kan senke terskelen for unge jenter til å oppsøke hjelp. På den andre siden økes egenandelstaket til 3 406 kroner, og alle egenandeler justeres med prisvekst. Dette vil særlig merkes for personer som bruker mange helsetjenester – og dermed ramme mange kvinner som lever med kroniske eller sammensatte helseplager.

Arbeid, trygd og økonomi Regjeringen foreslår en økning i midlene til arbeidsavklaringspenger (AAP) for å styrke oppfølgingen av personer med nedsatt arbeidsevne – en gruppe hvor kvinner er i flertall.

Samtidig reduseres engangsstønaden ved fødsel betydelig, noe som vil ramme kvinner uten rett til foreldrepenger. Også foreldrefradraget kuttes, noe som særlig påvirker familier med små barn og lav inntekt.

Kvinners helse og rettigheter På kvinnehelsefeltet viderefører regjeringen arbeidet med kvinnehelsestrategien og setter av 80 millioner kroner til kvinners rettigheter og seksuell og reproduktiv helse (SRHR), både nasjonalt og internasjonalt.

Det gis også økte midler til Ammehjelpen, et viktig bidrag til kvinner i barseltiden. Hva savner vi innen kvinnehelse? Selv om budsjettet viser vilje til å styrke helsefeltet, er det tydelige hull når det gjelder kvinnehelse. Vi savner oppfølging av løftene fra NOU 2023:5 «Den store forskjellen», som pekte på systematiske skjevheter i diagnostikk, behandling og forskning på kvinners helse. Mange av anbefalingene fra NOU-en – som bedre opplæring om kvinnehelse i utdanningene, mer forskning på hormonelle lidelser, overgangsalder og kroniske smerter – er ennå ikke fulgt opp med konkrete midler.

Regjeringen har tidligere lovet at kvinnehelse skulle få et tydelig økonomisk løft og mer målrettede tiltak, men årets budsjett viser lite konkret på dette området. Det er ingen øremerkede midler til overgangsalder, smerteproblematikk, endometriose, vulvasykdommer eller hormonbehandling. Mange kvinner står fortsatt uten reell tilgang til tilpasset behandling, og det mangler nasjonale satsinger som gjør kunnskapen tilgjengelig i helsetjenesten.

En oppsummering Statsbudsjettet 2026 gir flere viktige løft for helse – særlig innen psykisk helse, aktivitetshjelpemidler og digital tilgjengelighet. Samtidig kan økte egenandeler og kutt i støtteordninger som engangsstønad og foreldrefradrag svekke kvinners økonomiske trygghet. Det er positivt at kvinnehelse og SRHR prioriteres i noen grad, men regjeringen lever fortsatt ikke opp til ambisjonene i «Den store forskjellen». Kvinnehelse krever mer enn symbolpolitikk – det krever tydelige prioriteringer, forskning, og reell ressursflytting til områder der kvinner faktisk opplever forskjellene hver dag.