Livmorknute del 2 oppdagelsen!

Beate Warvik
for 10 timer siden
3 min lesing

Reisen til fjerning av livmor begynte vel egentlig for ganske mange år siden, faktisk. Jeg var helt sikker på at jeg hadde kommet i overgangsalderen, for jeg hadde så mye nattesvette og hetetokter. Det var ganske slitsomt, egentlig, for jeg våknet klissklass av svette, hadde blødningsforstyrrelser, seriøst uregelmessig syklus, måtte ligge med bleie om natta og hadde jævlig vondt – spesielt på den ene siden.

Så bestilte jeg time hos gynekolog. Der fikk jeg beskjed om at nei, nei, nei – du er ikke i overgangsalderen, alt er fint, men du har en livmorknute på cirka 3,6 cm.Livmorknute!?Ja, det er en muskelknute.

Siden jeg ikke har filter, lurte jeg da på om jeg skulle få kona mi til å massere meg ofte, sånn at jeg fikk vekk den muskelknuten. Da lærte jeg at muskelknute/livmorknute/myom ikke er muskel, men en celleklump som ikke kan masseres bort, vokser på grunn av hormoner og ikke er farlig så lenge den ikke sitter teit plassert eller vokser for mye. Klumpen er ikke farlig, men kan gjøre at du blør mye og har mye vondt.

Jaja, tenkte jeg. Da er det ikke overgangsalder og alt er fint – men hvorfor er kroppen min off da?!

Lang historie kort: det endte med at jeg fjernet en binyre på grunn av en klump. Det var denne klumpen i binyren som lagde mye av hormonkrøllen jeg kjente på. Det jeg trodde var overgangsalder, var kortisolkrøll i kroppen.

Man kan alltids få litt småtrøbbel etter en operasjon, så treg mage, vondt i magen og følelsen av oppblåsthet har jeg avskrevet til IBS og operasjon. Jeg har også fire ryggoperasjoner bak meg, så det å tisse på seg nå og da i forbindelse med syklus og mens var heller ikke noe nytt. Ting har gradvis blitt mer ubehagelig, men jeg har hele tiden hatt en god forklaring på hvorfor.

Helt til jeg våknet en dag i romjulen, og det kjentes ut som om jeg lå på en klump i senga. Første tanke var: Nei, nå har du blitt paranoid også. Men følelsen av feil og ubehag gikk ikke bort. Jeg og min kjære kunne kjenne en kul nederst i magen, mellom navlen og skambeinet. Teit navn, egentlig. Det er jo ikke noe skam i det beinet …

Time til gynekolog ble bestilt noen uker senere. Forrige tur til gynekologen var i september 2024.

Litt skravling om alt mulig rart når jeg kom dit – om hvordan kroppen fungerer, om syklus, smerter, blødninger og så videre. Jeg sa at jeg ville at han skulle sjekke om knuten hadde vokst. Han trodde ikke det, og mente at hun tidligere på dagen, som hadde en knute på 7,9 cm, kom til å ha dagens rekord.

Inn på rommet, av med buksa og trusa, hoppe opp i stolen (seff helt i bakkant av stolen), får beskjed om å skli helt ut på tuppen av stolen (skjer hver gang).

Så var det fram med ultralydstanga, glid og hansker. To sekunder senere:

Gyn: Oi, den har vokst mye!

Meg: Hvor mye da!?

Gyn: Vent litt, så skal jeg måle … 8,1 cm! Gratulerer, det er ny rekord.

Meg: YEAH!! Får jeg premie??

Gyn: Oi, nei … har en sjokolade da.

Høres sikkert ut som en ganske spesiell samtale med helsepersonell, men jeg har ikke filter og en veldig god porsjon galgenhumor. For meg var dette egentlig en fin måte å få beskjed på. Premien ble å bli videresendt til sykehuset for operasjon.