Muskelknute del 5. Er muskelknuten min en myom eller sarkom, med alle følelser som finnes pakket inni seg?
- Beate Warvik
- for 4 døgn siden
- 3 min lesing
Skrevet av Laila Jacobsen
Ja ja. Da ble denne reisen ikke akkurat sånn jeg hadde ønsket, men sånn er nå livet innimellom. Svaret på MR fikk jeg delvis den fredagen etterpå. MR tirsdag og telefon fra legen fredag. Det er gjort ett funn, så vi sender bildene dine til Oslo sånn at de kan se på dem. Dobbelt sjekk liker jeg. Da er man mer trygg på at riktig løsning blir valgt.
14 dager gikk det fra MR til jeg fikk brev i Helsenorgeappen. Ny time hos Kreftkirurgisk avdeling på Radiumshospitalet. Da må jeg innrømme at jeg ble helt svett i pæra. Man har jo tenkt på mange forskjellige senarioer, men det er noe å lese noen ord. Alle har vi ord som er triggere og kreft er en av de som flere av oss har.
Ja, men så bra da er jeg trygg og blir sendt dit for de mener det er best. Var det første jeg tenkte. Så dro venninnen min og jeg ble sittende alene. Jaggu snur tanker og følelser fort, plutselig dro hjernen min av gårde i lysets hastighet. Ringte så min kjære kone som fikk dratt meg ned på jorden igjen. «Heiheihei!! Nå må du puste!! Skal du få noe mere svar før den timen 9 mars, så må du ringe dem.» Etter telefon samtaler med Radiumhospitalet, en forløpskordinator i Oslo og en forløpskordinator i Elverum. Så fikk jeg ikke noe mere svar, men masse forståelse fra hun i Elverum og beskjeden om at jeg legger igjen en lapp til legen så hun kan ringe deg på fredag.
Oki. Da får jeg svar, men det er nå tirsdag. Kommer seriøst til å klikke av å måtte vente. Etter en samtale med tvillingen så vurderte jeg å ringe ei god venninne som er overlege på Sykehuset Innlandet. Den samtalen ender jeg opp med å ta. Hadde en del frem og tilbake med meg selv om jeg skulle eller ikke, men den samtalen var så fin den! Fine dama som svarte på alt jeg lurte på. Jeg går da fra å ha en puls på noen millioner til vanlig hvilepuls. De er usikre på om klumpen er ett myom eller sarkom. Alt annet ser bra ut, men de ønsker meg til Oslo siden klumpen har vokst så fort og bildene gjør at de ikke kan være 100% sikre.
Tror jeg var innom alle følelser man kan oppdrive i løpet av den dagen. Sitter med de samme spørsmålene jeg hadde for noen uker siden + en haug til. Hva, hvis, hvorfor, når og hvordan starter de fleste med. Jeg går nå ut ifra at kikkhull ikke er ett alternativ lengre og at åpen kirurgi er det jeg skal gjennom, operert av kirurger på Radiumhospitalet. Jeg får dra dit og høre hva de tenker er den beste løsningen og så gjennomføre det.
Fikk spørsmålet fra en av mine nærmeste i dag. Sikker på at det går så bra som du sier!? Du snakker mye om det og bruker ord som er sterke. Noe som er ett godt og vanskelig spørsmål, men som for meg, det også er greit å stille. Mye her jeg ikke bekymrer meg for eller er redd for. Operasjon, klump, arr og alt det fysiske rundt det her er null stress. Det er sånne banale dagligdagse ting som jeg er vant til å gjøre og liker å gjøre, som jeg bruker mye tid på. Nå må jeg gjøre ferdig det, eller åhh det får jeg ikke gjort da osv. Så jeg kommer til å få gjort unna mye diverse ting mens jeg venter på svar. Det begynner å føles ekkelt og feil å ha en så stor klump inni seg. Det tar mye plass, det skal jeg ærlig innrømme. Den begynner nå å bli i veien både fysisk og psykisk, så det skal bli godt å få den ut.
