mars 8, 2022
Idag er det kvinnedagen og mange spør seg om vi faktisk trenger denne dagen i Norge. Hvis det ikke er likestilling her er det vel fordi kvinnene ikke vil ha det? Fordi vi ikke griper mulighetene som finnes? Som leder av denne foreningen blir det veldig tydelig for meg at kvinnedagen trengs. Vi med underlivssmerter har ingen muligheter å gripe. Vi har halmstrå, og de knekker så fort vi har fått tak i de.
Jeg startet markeringen i går med å holde innlegg på et arrangement i regi av Norske kvinners sanitetsforening. De arrangerte «Kvinnehelse: det personlige er politisk» på Youngs i Oslo som en oppvarming til 8. mars. Der snakket jeg om vulvodyni, og mitt arbeid med pasientforeningen. Det var veldig gøy! Jeg får dessverre ikke gått i toget i år, men parolen «Ta kvinner på alvor – øk støtten til kvinnehelse» er perfekt for oss. Det har blitt helt klart for meg de siste årene at kvinnehelse har blitt nedprioritert i alle år. På den helt nye vulvaklinikken i Tromsø tar de imot pasienter en halv dag(!) i måneden! Da ser jo Oslos ene dag i uka helt fantastisk ut.
Jeg føler meg privilegert som får høre deres historier. Samtidig gjør det at jeg ofte sitter med en følelse av å være forbanna. Kvinner blir mistrodd, avfeid og neglisjert. Vi får ikke behandlingen vi trenger, og vi blir gående med helt unødvendige smerter. Jeg sitter med følelsen av at kjønnet vårt er grunnen til at vi ikke blir prioritert. Litt vondt i tissen gjør vel ikke noe så lenge vi klarer å jobbe? At flere heller ikke klarer det trenger vi ikke å bry oss om, fordi vi har ingen forskning som bekrefter det. Det vi ikke vet har vi vel ikke vondt av?
Vi er ikke likestilte før vi vet like mye om kvinners helse, som vi gjør om menns helse. Gratulerer med kvinnedagen!
Skrevet av: Hanna Eide, leder i Vulvodyniforeningen
