Hva med de som blir utsatt for kjønnslemlestelse?

Vi er så heldig at vi har Berte Marie som er moren til Isabella i styret som har jobbet med nødhjelp siden 80 tallet, Hun humanitær arbeid via kirken som hjalp oss sette sammen noen ord om hva vil det si å bli utsatt for kjønnslemlestelse. Med fokus på hva er vår plikt som medmennesker, hvilke land pratktiserer dette fortsatt og hva kan vi gjøre når vi mistenker at et barn eller kvinner er i risikoen for at det vil bli utført en Kjønnslemlestelse på?

Se egen fane for hvilken hjelp kan du motta om du har vært utsatt for en kjønnslemlestelse.

Etter Omskjæring

Vi skal ikke dømme, vi skal støtte, hjelpe og forhindre.

Kjønnslemlestelse

Kjønnslemlestelse, også kalt kvinnelig omskjæring, er en praksis som innebærer delvis eller fullstendig fjerning av de ytre kvinnelige kjønnsorganene, eller annen skade på kjønnsorganene uten medisinsk grunn. Det finnes flere typer, inkludert fjerning av klitoris (clitoridectomy), fjerning av de indre kjønnsleppene (excision), og innsnevring av skjedeinngangen (infibulation). 

Praksisen er internasjonalt anerkjent som et alvorlig brudd på menneskerettighetene, og jenter og kvinners rett til helse, trygghet og integritet. Kjønnslemlestelse er ofte knyttet til tradisjoner og sosiale normer i enkelte samfunn. Det kan handle om ideer om jomfruelighet, kontroll, ekteskapelig verdi eller kulturell identitet. Det er ingen religiøs plikt.

Konsekvensene av kjønnslemlestelse er alvorlige og livsvarige, både fysisk og psykisk. De inkluderer blant annet kroniske smerter, infeksjoner, menstruasjons problemer, seksuell dysfunksjon, og problemer ved graviditet og fødsel, Psykisk kan det blant annet føre til traumer, angst og depresjon. Mange kan føle på skam, selv om det var noe de ble utsatt for som barn uten samtykke. Fordi kjønnslemlestelse kan påvirke seksuell funksjon, kan det føre til skam knyttet til seksualitet, intimitet og kropp.

Kjønnslemlestelse  forekommer først og fremst i deler av Afrika, men også i noen få land i Midtøsten og Asia. I noen land er over 80% av kvinnene utsatt for kjønnslemlestelse, og forekomsten er høyest i land som Somalia, Djibouti, Mali,, Eritrea, Sudan, Etiopia, Guinea, Sierra Leone og Egypt. Migrasjon har ført til at det er kvinner og jenter i Norge som har vært utsatt for kjønnslemlestelse. Ifølge Nasjonalt kunnskaps senter om vold og traumatisk stress (NKVTS) anslås det at ca.17000 jenter og kvinner som bor i Norge har blitt utsatt for kjønnslemlestelse før de kom til landet.

 I Norge er kjønnslemlestelse forbudt ved lov, og det finnes en egen straffebestemmelse i straffeloven § 284. Både utførelse og medvirkning, også ved å sende barn til utlandet for å bli utsatt for inngrepet, er straffbart. Det er jenter i Norge som kan være i risikosonen, og svært redde for å bli utsatt for kjønnslemlestelse ved besøk i foreldrenes hjemland,  Dette er jenter som kommer fra familier med bakgrunn fra land der kjønnslemlestelse er utbredt. Selv om det store flertallet av foreldre som bor i Norge tar avstand fra praksisen, kan det finnes  tilfeller der det skjer i skjul under utenlandsreiser.

Norge har en handlingsplan mot kjønnslemlestelse, og det finnes ulike hjelpetiltak for jenter som er i faresonen. Skoler, barnehager, helsepersonell og barnevern har plikt til å melde fra dersom de mistenker at et barn står i fare. Informasjon, holdningsarbeid og tverrfaglig samarbeid er helt avgjørende for å forebygge. Helsevesenet spiller også en sentral rolle, både i forebygging og i å gi støtte og behandling til jenter og kvinner som allerede er rammet.

Dersom mistanke.

Dersom du mistenker at noen står i fare for å bli utsatt for kjønnslemlestelse, bør du kontakte politi, barnevern eller en hjelpetjeneste. Det finnes også lavterskeltilbud, som Alternativ til Vold og ROSA-prosjektet, som kan gi veiledning. Du kan også ta kontakt med en lærer, helsesykepleier, barnevernstjenesten eller politiet.

Hjelpen finnes

• Her kan du få støtte Seksjon for FGM ved norske sykehus: Flere sykehus (som Oslo universitetssykehus) har egne tilbud.

• Amathea: Gratis veiledning for kvinner som er gravide eller har vært utsatt for FGM.

• RVTS (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging): Tilbyr kompetanse og støtte for fagfolk og kan veilede kvinner videre. Fastlege og helsestasjon: Kan henvise til spesialister (f.eks. for kirurgisk rekonstruksjon).

• Psykolog: Du har rett på hjelp gjennom fastlege/henvisning.

Å snakke høyt om det – å bryte stillheten Mange kvinner bærer på skam, frykt for å ikke bli trodd eller stigma i eget miljø. Å dele erfaringer – når man er klar – kan være frigjørende. Vi trenger et samfunn hvor kvinner tør å si: Dette skjedde med meg. Jeg fortjener hjelp, ikke skam.

Vulvaforeningen og vårt arbeid

Vi jobber for å løfte frem vulvaens mange uttrykk og utfordringer. Omskjæring er en del av dette – og vi ønsker å bidra til synlighet, kunnskap og fellesskap. Vi støtter retten til kroppslig integritet, seksuell helse og et liv uten smerte.

DU ER IKKE ALENE. Hvis du leser dette og kjenner deg igjen: Du er ikke alene. Det finnes hjelp. Det finnes håp. Og det finnes et fellesskap av kvinner og fagfolk som ser deg, hører deg og støtter deg.  Din kropp. Din stemme. Ditt liv. Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) Oslo universitetssykehus – Seksjon for FGM Amathea RVTS Øst Helsenorge.no – Omskjæring av jenter

Innlegg publisert av Beate.

Innlegg skrevet at Berte Marie og Elsabeth